- Mina Bjørneby
Mindre prestasjonsjag, mer idrettsglede

Hvorfor slutter så mange med idrett når de når en viss alder og hvorfor mister så mange motivasjonen?
Flere og flere faller ut av idretten rundt 15-17 års alderen, og jeg tror problemet ligger i at man mister fokuset på «ha det gøy»-delen. Hvor mestring, samhold og gleden over idretten står i fokus. Det hele blir bare et prestasjonsjag. For de som vil satse er dette en fantastisk mulighet, men ti timer trening i uka pluss dugnader, konkurranser osv.. er ikke for alle, og dette kan komme i veien for skole, lekser og fritid utenom trening.
Å føle at man ikke strekker til på hjemmebane for så å føle at man ikke når opp til de skyhøye forventningene treneren har, svekker motivasjonen. Idretten må ha plass og muligheter for alle! I tillegg til prestasjonsjag kan miljøet bli dårlig, jeg har selv mange venner som har sluttet i idretten fordi de ikke orket å satse og ofre alt for den. Det kan bli dårlig miljø internt i gruppa. Mange ville nok fortsatt deltatt hadde ikke jaget vært så stort og miljøet blitt så dårlig.
Som jeg nevnte tidligere, synes jeg idretten bør være for alle, derfor synes jeg de bør opprette partier og grupper for de som også vil trene for det fysiske, psykiske utbytte, i tillegg til å opprettholde den gleden vi hadde fra barneidretten, og ikke rette alt fokus mot å lykkes.
Innlegget er også publisert av Fredriksstad Blad.